Derfor klarer jeg ikke slutte som konsulent
Jeg har sluttet som konsulent. Ikke én gang. Ikke to ganger. Men hele tre ganger. Og gjett hva jeg jobber som nå? Konsulent, såklart.
Men nå omfavner jeg rollen, i stedet for å dvele ved det som er krevende, og tenke at det er lurere og tryggere å jobbe internt i en virksomhet.
Her er 3 av grunner til at jeg 🧡 å være konsulent.
-
Den bratte læringen
Hvert oppdrag krever noe nytt av meg, fordi jeg alltid må justere meg i møte med kunden. Jeg kan ikke dure på etter samme “oppskrift” i barnevernsinstitusjoner og børsnoterte selskaper. Jeg må bruke ulike ord, gå fram på forskjellige måter, og finne ut hva som fungerer i ulike kontekster. Dét går det ikke an å lese seg til i en fagbok. Dette er røff, effektiv erfaringsbasert læring i praksis – hver eneste gang – og jeg vil ikke være foruten.
-
De modige folka (aka kunder)
Jeg slutter aldri å beundre alle de modige menneskene jeg møter. De som tør å si “her funker det ikke så bra”, sette ord på det de ønsker å få til og begi seg ut på vandring i ukjent terreng sammen med en fremmed (meg). Og steg for steg vokser det fram tillit, gjensidig respekt og sterke bånd – og da kan vi virkelig få til noe bra sammen.
-
Den kontinuerlige fornyingen
“Den viktigste ferdigheten som konsulent er å kunne fornye seg selv”, hørte jeg en gang, og det gav gjenklang. Kundene endrer seg, behovene endrer seg, og jeg må ikke bare henge med, men kunne bidra noe som passer inn der kunden er nå – og det er sjelden det samme som for noen år siden. Jeg gjør stadig vekk ting jeg aldri har gjort før, noe som gir meg selvutvikling i bøtter og spann.
Jeg mener at det å være konsulent er en av de mest spennende jobbene som finnes – og har vært så heldig å coache og workshoppe med mange hundre konsulenter de siste årene.
Nå har jeg samlet konstruktive tilnærminger til klassiske konsulentfrustrasjoner (jeg har kjent på dem alle selv) i det digitale kurset “Stå stødig som konsulent”.
Her kan du lese mer, ta kurs - og stå enda stødigere i rollen.
