Dette hjertesukket hører jeg stadig fra konsulenter, enten i coaching eller på workshoper.
I en ideell verden jobber du gjerne i et perfekt sammensatt tverrfaglig team, og gjør oppgaver du har faglig kompetanse innen, mestrer og liker.
Du får lett gjennomslag for forslagene dine, enten det gjelder prosess eller løsning, og er stolt over det endelige resultatet.
Slik er det sjelden i praksis.
▪️Kunder har lite budsjett – og du ender opp i et knøttlite team.
▪️Du må dekke mange roller – og gjøre oppgaver du ikke har stålkontroll på.
▪️Forslagene glir alt annet enn glatt gjennom – og du må kompromisse underveis.
Og hva gjør du da?
Det er selvsagt fristende å bytte oppdrag, klage på at din kompetanse har blitt solgt inn feil eller at kunden er ubrukelig.
Men det finnes en annen tilnærming.
Da jeg var fersk konsulent, rådet min kloke mentor Eivind Lund meg til å ha et personlig skyggemål i alle kundeprosjekter.
Noe jeg trente på for min egen del, som kanskje bare jeg visste om, som gav meg motivasjon og læring – også når det buttet i mot.
Dette fungerte ordentlig bra (for det perfekte prosjektet kom faktisk...aldri!), og nå utfordrer jeg selv ofte konsulenter på dette:
– Hva kan du bruke dette prosjektet til å trene på?
– Hva kan du lære om deg selv ved å stå i dette ubehaget?
– Hva kan være ditt skyggemål? Med dette i bakhodet kan også de uperfekte oppdragene bli litt mer givende.
