Koseteam eller krevende team? Jeg vet hvor jeg har lært mest.

Jeg har vært i mange team. Det er ikke i "koseteamene" jeg har lært eller fått til mest. Det er i de direkte, krevende teamene, der det ble sendt "raka puckar".

I koseteamene spiste vi ofte kaker. Vi klatret Via Ferrata, var på ølsmaking og andre teambuildingsaktiviteter. Vi hadde det hyggelig, og vi snakket jevnlig om hvor hyggelig vi hadde det.

Derimot snakket vi lite om hva vi erfarte på teambuilding, og hvordan vi fungerte som team i hverdagen.Vi gav hverandre få andre tilbakemeldinger enn generell positiv respons. Vi var sjelden uenige. 

I dag tenker jeg det var mye som lå under kosen og ulmet. Selv savnet jeg meningsfulle samtaler. Jeg kjente på lite tilhørighet. Jeg var usikker på hvor jeg hadde de andre, og om vi dro i samme retning.Og jeg turte ikke sette ord på dette.

Jeg har også vært i team der det har sydet av kritiske faglige spørsmål og klare tilbakemeldinger, ofte gitt foran hele teamet, med stort engasjement.

Det har til tider vært heftig. Samtidig har det vært enklere å være meg der. 

I slike team har jeg sluppet å lure på hva de andre egentlig mener. Jeg har vært trygg på at alt blir sagt mens jeg fortsatt er i rommet, og ikke etter at jeg har gått ut.I slike team har jeg selv turt å tenke høyt. Kom jeg med et dusteforslag, visste jeg at jeg fikk beskjed. Jeg våget å utfordre andre, mer erfarne enn meg, uten særlig frykt.

Det var i teamene med "raka puckar" jeg lærte raskest, og vi fikk til mest.Det var ikke alltid trivelig eller gøy å være der. Men det var givende. Jeg fikk mot til å kaste meg utpå, og hjelp til å komme på beina igjen da det trengtes.

Jeg unner alle som ønsker å vokse, både faglig og personlig, å være i team med slike trekk.

🌱🌱🌱

Hvordan bygge team som funker? Start med å lære dere mer om relasjonskompetanse og human skils på jobb!